Julestemning

Omsider har julestemningen senket seg over leiligheten vår også. På bordet står nøtter og klementiner til enhver tid, nam! Og på veggen henger julekalenderen jeg har gitt til min kjære. I flere år har han bedt meg om å lage pakkekalender til han, men jeg er ingen fan av de fordi det blir enten veldig dyrt eller bare kjipe ting man egentlig ikke har bruk for. Etter litt googling fant jeg ut at jeg skulle lage min egen lille vri; "24 grunner til at jeg elsker deg". Hver dag henger jeg opp et nytt kort med et bilde og en ny grunn til at jeg elsker han. Jeg er egentlig ikke den romantiske typen, men jaggu slo jeg til der. Tror han er riktig så fornøyd! Julen nærmer seg med stormskritt nå. Jeg er ferdig med julegavene og merker at jeg sakte men sikkert tar fri fra oppgaven også. Deilig!

Sykelønnsordninger

Jeg leste for litt siden i et diskusjonsforum om en mor som har fire barn og tydeligvis er den som er hjemme hver gang barna er syke, mens far ikke bruker sine sykedager for barn. NAV tillater ikke at sykedagene overføres fra mor til far eller omvendt, her skal ansvaret fordeles likt, noe som moren i innlegget tydeligvis ikke liker: ”Man burde nesten få overført dagene om det er slik at noen pappaer/mammaer  ikke vil være hjemme med det syke barnet. Det er da barnets helse og trygghet som er viktigst.” Jeg på min side synes det er en fin ordning at man ikke kan overføre, for da får begge foreldre lik mulighet til å delta i barnets oppvekst, som også omhandler sykdom (i til tider stor grad).

Da jeg vokste opp var det også min mor som var hjemme med oss da vi var syke. Men de hadde tatt det valget da de fikk barn; mamma jobbet mindre og var den som tok seg av det meste i husholdet, mens pappa jobbet fullt. En ganske tradisjonell arbeidsdeling. Jeg mener at hvis et par har bestemt seg for å jobbe like mye, om det er fulltid eller mindre, så har begge to like stort ansvar for å holde seg hjemme fra jobb når barnet er sykt.

Et stort problem i dag er at mange mammaer rett og slett ikke gir fra seg nok ansvarsområder til pappaene. Det skrives stadig kronikker fra frustrerte fedre som ønsker å ta del i oppveksten til sine barn, men som møter motstand fra mødrene. Har ikke også barnet krav på å bli kjent med fars myke side? Hvis det er sånn at mor alltid er hjemme når barnet et sykt, og da kan gi mer omsorg enn vanlig (det er ingen det er så synd på som et lite barn som er sykt), hvordan skal far da få vist at han også har medfølelse og omsorg?

Jeg er opptatt av likestilling på alle plan, ikke bare der det passer kvinnene best. Skal vi ha full likestilling her i landet, ja så betyr det faktisk at mor må gi fra seg litt av kontrollen hun har på barnas oppvekst. Ved å ikke tillate overføring av sykedager fra den ene til den andre får begge foreldre den samme mulighet til å ta del i oppveksten til de små, og ikke bare der det ”trengs” fra mors side. 

Hva er arbeidsmoral?

Jeg overhørte en samtale på banen i dag. To damer står og diskuterer en tredje kollega på jobben som de synes tar for lett på det å holde seg hjemme når hun bare er forkjøla: "jeg har inntrykk av at terskelen for å holde seg hjemme om dagen er veldig lav" uttrykte hun ene. Men så fortsatte hun med å fortelle at hennes sønn skal på legekontroll en dag til uken: "Timen er egentlig kl. to, men jeg tror jeg bare skal si på jobben at den er 11 jeg, for da slipper jeg å gå på jobb. Hahaha". Say what??

Er det dette som er dagens arbeidsmoral? Er det slike holdninger jeg skal konkurrere med når jeg skal ut i arbeidslivet? Nå er jeg fullt klar over (og håper inderlig) at disse damene ikke er representative for oss alle, men jeg synes det er betenkelig at de kan sitte og diskutere dette ubeskværet på tbanen i morgenrushen. Du skal ikke tvinge deg selv på jobb hvis du virkelig er dårlig, eller har en sønn/datter som er syk, men kom deg på jobb så sant du er i stand til det. Kjennes det ikke bedre når du vet at du faktisk har gjort deg fortjent til de pengene du får?

God helg!

Snart er det helg påpekte jeg til en "kollega" på lesesalen. Han bare flirte og sa at helg, det er noe for ikke-studenter. Han har forsåvidt rett. For etter en lang uke med intens jobbing på lesesalen og to kvelder med sånn annen jobb (som faktisk bringer inn en liten slant til husholdet), så er det nå fredag. Helgen blir noe amputert av at jeg skal jobbe med den andre jobben (den som faktisk bringer inn en liten slant til husholdet) på lørdag. Jaja, sånn er nå livet for en skarve student, jeg skal jo ikke klage. Bor i en stor leilighet med masse plass, i motesetning til en liten studenthybel på 16 kvm. Så jeg har vel egentlig meg selv å takke for den. Dessuten er det ganske koselig å jobbe i bokhandel nå før jul da! Tiden går fort og jeg får masse ideer til gavetips til min egen familie.

Uansett så gleder jeg meg til jeg er ferdig med denne andre jobbingen og kan gå i gang med den årntli´e jobbingen, den som bringer inn en stor slant til husholdet uten at jeg må jobbe kvelder og helger.

God helg!

Svineinfluensa overalt - nå også i eksamensoppgaver!

Jeg har nettopp oversatt en tekst som en del av hjemmeeksamen. Teksten handlet om svineinfluensa. Det gjorde tekstanalysen også. Forsåvidt et greit tema, ettersom det er mye omtalt både i norske og tyske aviser. Tekstene jeg har jobbet med oppsummerer vel egentlig mine tanker rundt denne pandemien som truer med både det ene og det andre; visst er det kjedelig at en stor del av befolkningen blir syke, og at noen risikerer å dø, men det har nok vært litt hysteriske tilstander. Hovedessensen i tipsene man får er 1. Vask deg på hendene etter dobesøk, før mat osv. 2. Hold deg for munnen når du hoster/nyser. Dette lærte vi som barn og burde være en selvfølge, men er det ikke. Det er med andre ord bra at vi får en liten vekker innimellom som minner oss på disse elementære rutinene.

Uansett er jeg ferdig med oversettelsen og kan gå og trene med god samvittighet. Dermed har jeg også skrevet min aller siste eksamensoppgave! Sånn rent bortsett fra masteroppgaven som enda ikke er levert, men den regnes vel ikke som en eksamensoppgave? Samme det, jeg føler en æra er i ferd med å avsluttes, hele 6 og et halvt år har jeg hatt tittel som student, og nå skal jeg inn i en ny fase av livet mitt! Herrlig!

Første innlegg

Velkommen til mitt lille univers. Her vil jeg blogge om hint og annet som opptar meg i livet mitt. For tiden er det masteroppgaven min som får den største oppmerksomheten. Etter mange års studier nærmer jeg meg nå slutten - med fryd og gru. Hva skal det bli av meg nå tro? Hittil har jeg alltid visst hva som skjer, men nå er studiene snart omme. Og jeg er ganske klar for å begynne å jobbe sånn årntli´.

Ellers er det snart jul og det betyr stress. Hvertfall for meg som jobber i bokhandel. Det er en veldig koselig jobb, men før jul blir det ekstra jobbing og i tillegg legger man så mange planer. Men koselig er det! Fruktfatet bugner av klementiner, nam!